Hver gang vi streamer en film, søker på nett eller stiller et spørsmål til en chatbot, skjer arbeidet i et datasenter et sted i verden. Disse anleggene bruker store mengder strøm, både til selve datamaskinene og til kjøling. Med veksten i skytjenester og kunstig intelligens har det digitale klimaavtrykket fått ny oppmerksomhet. Men hvor stort er det egentlig – og hvor mye betyr strømmen anleggene bruker for klimaet?
Kort fortalt
- Datasentre og datatransmisjon bruker anslagsvis 1–1,5 % av verdens strøm (IEA).
- Klimaavtrykket avhenger helt av hvor ren strømmen er – kull versus vannkraft gir enorm forskjell.
- Kunstig intelligens og strømming er de raskest voksende driverne for energibruken.
- Mye av datakraften ligger i land med ren kraft, men ikke alt – og veksten er rask.
Hvor mye strøm bruker det digitale?
Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at datasentre og datatransmisjonsnett til sammen bruker i størrelsesorden 1–1,5 % av verdens elektrisitet. Tar man med produksjon av selve utstyret – mobiler, servere, nettverk – blir tallet høyere. Anslagene varierer mye mellom studier, blant annet fordi det er vanskelig å trekke grensen for hva som regnes som «digitalt». Usikkerheten er reell, og man bør være forsiktig med svært presise tall.
Det avgjørende for klimaet er ikke strømmengden i seg selv, men hvor strømmen kommer fra. Et datasenter som drives på fornybar kraft har et lite klimaavtrykk fra driften, mens ett som går på kullkraft har et stort. Dette er den samme logikken som gjelder for oppvarming av bygg og elektrisitet generelt: utslippene følger strømmiksen.
Hvor blir strømmen av?
Inne i et datasenter går strømmen til to hovedformål: å drive selve datamaskinene, og å kjøle dem ned. Avanserte brikker, særlig for kunstig intelligens, utvikler mye varme, og uten effektiv kjøling ville de overopphetes. Kjøling kan utgjøre en stor del av energibruken, noe som knytter datasentre til temaet kjøling – selv om moderne anlegg i økende grad bruker frikjøling med kald uteluft eller vann.
Et nyttig mål på hvor effektivt et datasenter er, kalles PUE (Power Usage Effectiveness). Det forteller hvor mye total strøm som brukes per enhet strøm som faktisk går til datamaskinene. En PUE på 2 betyr at like mye går til kjøling og tap som til selve databehandlingen, mens de beste moderne anleggene ligger nær 1,1 – nesten all strøm går til nyttig arbeid. Norden har her en naturlig fordel: det kalde klimaet gjør at man kan kjøle med uteluft store deler av året, noe som sparer mye energi sammenlignet med datasentre i varme strøk.
Kunstig intelligens endrer bildet
Den raske veksten i kunstig intelligens (KI) har gjort energibruk til et hett tema. Å trene store KI-modeller krever mye datakraft over uker eller måneder, og hver gang en bruker stiller et spørsmål, kreves det energi for å generere svaret. Samlet kan dette drive opp etterspørselen etter strøm betydelig de neste årene. IEA og andre advarer om at KI kan bli en av de viktigste nye driverne for vekst i strømforbruk – men understreker samtidig at anslagene er usikre og avhenger sterkt av hvor effektiv teknologien blir.
Historisk har databehandling blitt dramatisk mer energieffektiv per regneoperasjon, slik at mer datakraft ikke nødvendigvis har gitt tilsvarende vekst i strømforbruk. Spørsmålet nå er om denne effektiviseringen klarer å holde tritt med den eksplosive veksten i etterspørsel etter KI-tjenester. Det er to motsatte krefter: brikkene blir mer effektive for hver generasjon, men vi bruker dem til stadig tyngre oppgaver. Hvilken kraft som vinner, vil avgjøre om datasentrenes samlede strømforbruk flater ut eller fortsetter å vokse raskt. Foreløpig er det reell faglig uenighet om hvor stort forbruket blir mot 2030.
| Faktor | Betydning |
|---|---|
| Strømmiks i datasenteret | Avgjørende – kull versus fornybart |
| Energieffektivitet (PUE) | Hvor mye går til kjøling versus regning |
| Type oppgave | Tekstsøk er lett, KI-trening og video er tungt |
| Levetid på utstyret | Lang levetid sprer produksjonsutslippene |
Strømming og video
Video er den klart mest datakrevende aktiviteten på nett og står for mesteparten av internettrafikken. Likevel er klimaavtrykket per time strømming ofte mindre enn folk tror, fordi nettverkene er svært effektive og blir mer effektive for hvert år. Å se en film i lav oppløsning på mobil bruker langt mindre energi enn i 4K på en stor skjerm. De største valgene for en forbruker ligger uansett som regel andre steder – i transport og kosthold – ikke i nettbruken.
Datasentre kan også være en ressurs
Overskuddsvarmen fra datasentre kan brukes til å varme opp bygg gjennom fjernvarme. I Norden, der mange anlegg drives på ren kraft, finnes prosjekter der serverhaller varmer boligområder – et eksempel på at energibruk ikke alltid er rent tap.
Hva avgjør om det digitale er et klimaproblem?
Svaret er nyansert. Digital teknologi bruker energi, men kan også erstatte mer utslippsintensiv aktivitet – for eksempel videomøter i stedet for flyreiser, eller smartere styring av strømnett og bygg. Nettoeffekten avhenger av hvordan teknologien brukes og hvor ren strømmen er. Det er derfor for enkelt å si at «internett ødelegger klimaet» – men også for enkelt å si at det er gratis. Den raske veksten gjør at energibruken fortjener oppmerksomhet, særlig i land der strømmen fortsatt er fossil.
En annen viktig nyanse er hvor i verden datakraften ligger. Et datasenter i et land med nesten ren kraft, som Norge eller Island, har et lite driftsavtrykk, mens et tilsvarende anlegg i et land med mye kullkraft kan ha mange ganger høyere utslipp for nøyaktig samme datamengde. Derfor handler avkarbonisering av det digitale i stor grad om det samme som resten av samfunnet: å bygge ut fornybar kraft og knytte forbruket til ren strøm. Det er også en grunn til at flere teknologiselskaper plasserer nye datasentre nettopp i Norden.
Kryptovaluta og «proof of work»
En egen del av det digitale energiforbruket har fått mye oppmerksomhet: kryptovaluta. Enkelte kryptovalutaer, særlig Bitcoin, bruker en metode kalt «proof of work» som med vilje krever enorme mengder regnekraft for å sikre nettverket. Anslag har antydet at Bitcoin alene bruker like mye strøm som mellomstore land. I motsetning til datasentre som driver nyttige tjenester, går mye av denne energien til en prosess hvis hovedformål er å være kostbar. Andre kryptovalutaer har gått over til langt mindre energikrevende metoder, noe som viser at det høye forbruket ikke er en nødvendighet ved teknologien, men et designvalg. For klimaet avhenger effekten igjen av strømmiksen der utvinningen foregår – mye av den har historisk skjedd i områder med billig kullkraft, noe som gjør avtrykket verre.
Hva betyr det for deg som bruker?
For en vanlig forbruker er det digitale klimaavtrykket relativt lite sammenlignet med de store postene i hverdagen. Å bekymre seg for hver e-post eller hvert nettsøk er som regel bortkastet energi – bokstavelig talt mindre enn å la en lyspære stå på. De grepene som monner ligger nesten alltid et annet sted, slik vi beskriver under de mest effektive tiltakene. Det betyr ikke at digital energibruk er uten betydning samlet sett, men at ansvaret først og fremst ligger hos dem som bygger og driver infrastrukturen.
Det digitale i det store bildet
Datasentre er en voksende, men foreløpig moderat del av verdens energibruk. Det viktigste grepet er å sikre at de drives på ren kraft og bygges energieffektivt – akkurat som for alle andre store strømbrukere. For samfunnet handler dette like mye om smarte strømnett og kraftutbygging som om teknologien selv. Vil du forstå hvordan all elektrifisering henger sammen med klimaet, er fornybar energi et naturlig sted å fortsette.