Drivhuseffekten er et naturlig fenomen som gjør jorda beboelig – men menneskelig aktivitet har forsterket den og endrer nå klimaet. Her forklarer vi grunnlaget: hva drivhuseffekten er, hvilke gasser som driver den, og hvordan forskerne vet at dagens oppvarming skyldes oss.
Hva er drivhuseffekten?
Drivhuseffekten forklart enkelt: hvordan klimagasser fanger varme og holder jorda beboelig – og hva som skjer når effekten forsterkes.
Naturlig og menneskeskapt drivhuseffekt
Forskjellen på den naturlige drivhuseffekten som gjør jorda levelig, og den menneskeskapte forsterkningen som driver klimaendringene.
Klimagassene: en oversikt
CO₂, metan, lystgass og fluorgasser – hva de er, hvor de kommer fra, og hvor sterkt hver av dem varmer planeten.
CO₂ og karbonkretsløpet
Hvordan karbon beveger seg mellom atmosfære, hav, planter og bakken – og hvorfor fossilt CO₂ forstyrrer balansen.
Metan – en kraftig klimagass
Metan varmer mange ganger sterkere enn CO₂ på kort sikt. Hvor kommer det fra, og hvorfor er det viktig å kutte?
Vanndamp og tilbakekoblinger
Vanndamp er den sterkeste klimagassen, men oppfører seg annerledes. Slik fungerer tilbakekoblinger som forsterker oppvarmingen.
Forskjellen på vær og klima
Hvorfor en kald vinter ikke motbeviser global oppvarming. Forskjellen på vær og klima forklart.
Hvordan vet vi at oppvarmingen er menneskeskapt?
Bevisene for at dagens oppvarming skyldes mennesker: isotoper, satellittmålinger, fingeravtrykk i atmosfæren og mer.
Klodens temperaturhistorie
Hva iskjerner og fossiler forteller oss om jordas klima gjennom millioner av år – og hvor uvanlig dagens endring er.
Vanlige myter om drivhuseffekten
«Klimaet har alltid endret seg», «det er sola», «CO₂ er jo plantemat». Vi går gjennom de vanligste mytene og hva forskningen sier.
Albedo: hvordan jorda reflekterer sollys
Hvit is og snø reflekterer sollys, mens mørkt hav og bakke absorberer det. Slik påvirker albedo klimaet – og hvorfor issmelting forsterker oppvarmingen.
Karbonbudsjettet: hvor mye kan vi slippe ut?
Hvor mye CO2 verden kan slippe ut og fortsatt nå klimamålene. Slik fungerer det globale karbonbudsjettet, og hvor raskt det tømmes.
Klimasensitivitet: hvor varmt blir det?
Hvor mye varmere blir jorda av en dobling av CO2? Klimasensitivitet er et av de viktigste tallene i klimaforskningen – forklart enkelt.
Havets rolle i klimaet
Havet tar opp mesteparten av varmen og en stor del av CO2-en. Slik regulerer verdenshavene klimaet – og hva som skjer når de blir varmere.
Skyer og klima
Skyer både kjøler og varmer planeten, og er en av de største usikkerhetene i klimamodellene. Slik påvirker skyene klimaet.
Ofte stilte spørsmål
Hva er drivhuseffekten?
Drivhuseffekten er at klimagasser som CO₂ og metan i atmosfæren slipper sollyset inn, men fanger en del av varmen jorda stråler ut igjen. Uten den naturlige effekten ville jorda vært rundt 33 grader kaldere og praktisk talt ubeboelig. Problemet er at vi nå forsterker effekten ved å slippe ut mer klimagasser. Les mer i hva er drivhuseffekten.
Hva er forskjellen på vær og klima?
Vær er tilstanden i atmosfæren akkurat nå eller de neste dagene, mens klima er det typiske mønsteret av vær over minst 30 år. En kald vinterdag sier derfor lite om global oppvarming, som handler om langsiktige gjennomsnitt. Mer om dette i forskjellen på vær og klima.
Hvor mye har jorda blitt varmere?
Den globale gjennomsnittstemperaturen har steget om lag 1,3 grader sammenlignet med før-industriell tid, og det meste har skjedd siden 1970-tallet. Oppvarmingen fortsetter så lenge utslippene holder seg høye. Anslagene har noe usikkerhet, men trenden er tydelig og godt dokumentert. Se klodens temperaturhistorie.
Hvordan vet vi at oppvarmingen er menneskeskapt?
Forskerne ser flere uavhengige fingeravtrykk: CO₂ i lufta har en isotopsignatur som viser at den kommer fra fossilt brensel, øvre atmosfære kjøles ned mens bakken varmes opp, og naturlige faktorer som sola kan ikke forklare oppvarmingen. Til sammen peker bevisene entydig på menneskelig aktivitet. Les mer i hvordan vet vi det?.
Hvilke klimagasser er viktigst?
CO₂ er den viktigste fordi det er så mye av den og den blir værende i atmosfæren i hundrevis av år. Metan varmer kraftigere per molekyl, men brytes raskere ned, og lystgass og fluorgasser bidrar også. Vanndamp forsterker oppvarmingen, men styres av temperaturen selv. Se oversikten over klimagassene.
Stemmer det at CO₂ bare er en bitteliten del av lufta?
Ja, CO₂ utgjør rundt 0,04 prosent (om lag 420 ppm) av atmosfæren, men mengden er ikke poenget. Selv små konsentrasjoner av klimagasser har stor effekt fordi de absorberer varmestråling svært effektivt. Vi har økt CO₂-nivået med over 50 prosent siden før-industriell tid. Mer i vanlige myter om drivhuseffekten.