Kilder og metode

Vi mener du skal kunne etterprøve alt vi skriver. Derfor oppgir vi kilder på alle artikler, og her finner du en samlet oversikt over hovedkildene vi bygger på, sammen med hvordan vi jobber redaksjonelt.

Klimavitenskap

• FNs klimapanel (IPCC) – den samlede vitenskapelige kunnskapen om klimaendringene
• NASA – Global Climate Change og NASA GISS (temperaturdata)
• NOAA Global Monitoring Laboratory – CO₂-målinger (Mauna Loa)
• CICERO Senter for klimaforskning – norsk klimaforskning
• Meteorologisk institutt / Klimaservicesenteret – klima i Norge

Norske utslipp og politikk

• Statistisk sentralbyrå (SSB) – offisiell utslippsstatistikk
• Miljødirektoratet – klimatiltak og rapportering
• Regjeringen – klimamål og virkemidler
• Miljøstatus – tilstanden i norsk miljø

Energi, teknologi og mat

• Det internasjonale energibyrået (IEA) – energi og utslipp globalt
• Enova – energitiltak i norske boliger
• Det europeiske miljøbyrået (EEA)
• Poore & Nemecek (2018), Science – matens klimaavtrykk
• Our World in Data – sammenstilte globale klimadata

Slik jobber vi

• Vi baserer oss på fagfellevurdert forskning og anerkjente institusjoner, ikke enkeltkilder med en agenda.
• Vi skiller tydelig mellom etablert kunnskap, sannsynlige scenarioer og det som er usikkert.
• Vi oppgir tall med kontekst, og flagger når noe er omtrentlig eller omdiskutert.
• Vi er redaksjonelt uavhengige – ingen bindinger til parti, interesseorganisasjon eller energibransje.
• Vi retter feil raskt. Finner du noe galt, si fra.

Om kalkulatorene

Kalkulatorene bruker forenklede, gjennomsnittlige utslippsfaktorer for å gi perspektiv – ikke presise regnskap. Alle forutsetninger er åpne i Slik regner vi.