Den naturlige drivhuseffekten er prosessen som har holdt jorda lun og levelig i milliarder av år. Den menneskeskapte drivhuseffekten er det ekstra varmebidraget vi har lagt på toppen ved å tilføre store mengder klimagass. De to er samme fysiske mekanisme, men den ene er en forutsetning for liv, mens den andre forskyver klimaet raskere enn naturen og samfunnet rekker å tilpasse seg. Å forstå skillet er nøkkelen til å forstå hvorfor klimaforskere skiller skarpt mellom «klimaet har alltid endret seg» og dagens oppvarming.
Kort fortalt
- Den naturlige drivhuseffekten gjør jorda rundt 33 grader varmere enn den ellers ville vært.
- Uten den ville middeltemperaturen ligget på cirka –18 °C.
- Den menneskeskapte effekten kommer i tillegg, og skyldes utslipp av blant annet CO₂ og metan.
- CO₂ har steget fra rundt 280 ppm før industrialiseringen til over 420 ppm i dag.
- Det er den ekstra, menneskeskapte delen som driver dagens klimaendringer.
Den naturlige drivhuseffekten
Lenge før mennesker fantes, hadde jorda en atmosfære med klimagasser – først og fremst vanndamp og CO₂. Disse gassene fanger en del av varmestrålingen fra jordoverflaten og holder den nederste delen av atmosfæren varm. Uten denne effekten ville jordas gjennomsnittstemperatur ligget rundt 18 minusgrader, og store deler av planeten ville vært dekket av is. Den naturlige drivhuseffekten løfter middeltemperaturen til behagelige cirka 15 grader. Selve grunnmekanismen er forklart i artikkelen om hva drivhuseffekten er.
Denne effekten er ikke konstant gjennom jordas historie. Konsentrasjonen av klimagasser har variert i takt med vulkansk aktivitet, endringer i jordas bane rundt sola og langsomme geologiske prosesser. Iskjerner fra Grønland og Antarktis viser at CO₂ og temperatur har svingt sammen gjennom istider og mellomistider. Du kan lese mer om dette i artikkelen om klodens temperaturhistorie.
Den menneskeskapte forsterkningen
Da mennesker begynte å brenne fossile brensler i stor skala fra 1800-tallet, startet vi å tilføre karbon som hadde ligget bundet i bakken i millioner av år. Dette er kjernen i problemet: vi flytter karbon fra geologiske lagre til atmosfæren mye raskere enn karbonkretsløpet klarer å ta det opp igjen. Resultatet er at CO₂-konsentrasjonen har økt med over 50 prosent siden førindustriell tid.
I tillegg kommer utslipp av metan fra blant annet husdyrhold, avfall og olje- og gassvirksomhet, samt lystgass fra landbruket og industrielle fluorgasser. Til sammen forsterker disse den naturlige drivhuseffekten og er hovedårsaken til den globale oppvarmingen på rundt 1,1–1,2 grader siden slutten av 1800-tallet.
Hvor mye er 1 grad egentlig?
En oppvarming på litt over én grad i globalt gjennomsnitt kan høres beskjedent ut. Men det er nettopp et gjennomsnitt over hele kloden og hele året. Lokalt og sesongvis er endringene mye større – Arktis varmes for eksempel flere ganger raskere enn verden ellers. Til sammenligning skiller bare rundt fem grader i globalt gjennomsnitt en istid fra dagens klima. Små endringer i gjennomsnittstemperaturen flytter dessuten grensene for ekstremvær: en moderat forskyvning gjør at det som før var sjeldne hetebølger, blir langt vanligere. Derfor er en oppvarming på «bare» én til to grader langt fra ubetydelig.
Hastigheten er det uvanlige
Naturlige klimaendringer skjer som regel over titusener av år. Dagens oppvarming skjer over tiår. Det er ikke nødvendigvis selve temperaturen, men endringstakten, som gjør at økosystemer og samfunn får problemer med å tilpasse seg.
Hvordan kan vi skille det naturlige fra det menneskeskapte?
Et vanlig argument er at klimaet alltid har endret seg, og at dagens oppvarming derfor kan være naturlig. Forskningen har imidlertid flere uavhengige måter å skille bidragene på. For det første har naturlige faktorer som sola og vulkaner blitt målt nøye, og de kan ikke forklare oppvarmingen de siste tiårene – tvert imot har solaktiviteten vært svakt fallende. Dette er gjennomgått i artikkelen om naturlige klimafaktorer.
For det andre bærer den ekstra CO₂-en et kjemisk «fingeravtrykk» som viser at den stammer fra fossilt karbon. For det tredje varmes den nedre atmosfæren samtidig som den øvre atmosfæren kjøles – akkurat det mønsteret man forventer av økt drivhuseffekt, og ikke det man ville sett ved sterkere sol. Disse bevisene er samlet i artikkelen om hvordan vi vet at oppvarmingen er menneskeskapt.
Naturlig versus menneskeskapt – en oversikt
| Egenskap | Naturlig drivhuseffekt | Menneskeskapt forsterkning |
|---|---|---|
| Varighet | Hele jordas historie | Cirka 1800-tallet og fram til i dag |
| Temperaturbidrag | Cirka +33 °C | Cirka +1,1–1,2 °C (så langt) |
| Endringstakt | Tusener til millioner av år | Tiår |
| Hovedkilde | Vanndamp og naturlig CO₂ | Fossil energi, landbruk, industri |
Forsterkende tilbakekoblinger
Et trekk ved den menneskeskapte oppvarmingen som gjør den ekstra viktig å forstå, er tilbakekoblingene. Når den opprinnelige oppvarmingen fra klimagassutslipp setter i gang andre prosesser, kan disse forsterke effekten ytterligere. Det viktigste eksempelet er vanndamp: varmere luft kan holde mer fuktighet, og siden vanndamp i seg selv er en klimagass, gir dette mer oppvarming, som igjen gir mer vanndamp. Et annet eksempel er at smeltende snø og is avdekker mørkere flater som absorberer mer sollys i stedet for å reflektere det. Disse mekanismene er forklart nærmere i artikkelen om vanndamp og tilbakekoblinger. Tilbakekoblingene er en del av grunnen til at selv en moderat menneskeskapt påvirkning kan gi merkbare klimaendringer, og hvorfor enkelte vippepunkter bekymrer forskerne.
Hvorfor er skillet viktig?
Skillet er avgjørende fordi det forteller oss noe om ansvar og handlingsrom. Den naturlige drivhuseffekten kan vi verken eller bør gjøre noe med – den er livsnødvendig. Den menneskeskapte delen kan vi derimot påvirke direkte ved å kutte utslipp. Det betyr at oppvarmingen ikke er en uunngåelig naturkraft, men et resultat av valg som kan endres. Hvilke valg som monner mest, er tema i artikkelen om de mest effektive klimatiltakene, og du kan beregne ditt eget bidrag med klimakalkulatoren.
Det er også grunn til å minne om at den menneskeskapte effekten ikke virker isolert. Den legger seg oppå de naturlige svingningene, slik at enkeltår kan være varmere eller kjøligere enn trenden tilsier. Et år med sterk El Niño kan bli rekordvarmt, mens et år med La Niña kan virke som en pause. Ser man bare på korte perioder, kan dette skape inntrykk av at oppvarmingen har stoppet opp. Men når man midler over tiår, trer den underliggende, menneskeskapte trenden tydelig fram. Det er denne forskjellen mellom kortsiktig støy og langsiktig signal som ligger til grunn for skillet mellom vær og klima.
Hva med sola og naturlige sykluser?
En innvending som ofte dukker opp, er at oppvarmingen kan skyldes naturlige sykluser vi ikke forstår. Forskningen har imidlertid undersøkt de naturlige driverne grundig. Solaktiviteten måles kontinuerlig fra satellitter, og den har vært svakt fallende de siste tiårene – stikk i strid med det man ville forventet dersom sola sto bak oppvarmingen. Store vulkanutbrudd kjøler faktisk planeten midlertidig ved å sende ut partikler som reflekterer sollys. Naturlige sykluser som El Niño og La Niña flytter varme mellom hav og atmosfære og gir svingninger fra år til år, men de tilfører ikke ny energi til klimasystemet over tid. Disse faktorene er gjennomgått i artikkelen om naturlige klimafaktorer. Når man legger sammen alle de naturlige bidragene, kan de ikke forklare oppvarmingen vi har sett – men det kan klimagassutslippene.
Konklusjon: samme mekanisme, ulikt opphav
Den naturlige og den menneskeskapte drivhuseffekten bygger på nøyaktig samme fysikk. Forskjellen ligger i opphavet og i tempoet. Den naturlige effekten er en gave vi ikke kan klare oss uten. Den menneskeskapte er en forsterkning vi selv har skapt, og som vi derfor også kan dempe. Det er grunnen til at klimaforskere er så opptatt av å presisere skillet: det handler ikke om hvorvidt klimaet kan endre seg – det vet vi at det kan – men om hvem og hva som driver endringen akkurat nå.
Mange av de vanligste innvendingene mot menneskeskapte klimaendringer bunner nettopp i en sammenblanding av de to effektene. Vi går gjennom disse i artikkelen om vanlige myter om drivhuseffekten. Kort sagt: at klimaet har endret seg naturlig før, motbeviser ikke at vi nå endrer det selv. Vil du se hva som faktisk monner av tiltak, kan du lese om de mest effektive klimatiltakene.