Maten vi spiser står for omtrent en firedel til en tredel av verdens klimagassutslipp. Men ikke alle matvalg betyr like mye. Noen kutter flere hundre kilo CO₂e i året, mens andre – som å handle lokalt «for klimaet» – har overraskende liten effekt. Her rangerer vi matvalgene ærlig, basert på den største samlede studien vi har: Poore & Nemecek (2018) i Science.
Vil du regne på ditt eget kosthold mens du leser, bruk kjøtt- og kostholdskalkulatoren.
Mat er et følsomt tema, og budskapet her er ikke at noen spiser «feil». Det er at noen matvarer har dramatisk høyere klimaavtrykk enn andre, og at små justeringer i hverdagskostholdet derfor kan gi store kutt – ofte uten at man verken mister noe næringsmessig eller bruker mer penger. Tvert imot er det rimeligste kostholdet ofte også det klimavennligste. Tallene under er globale gjennomsnitt og varierer med produksjonsmetode, men forskjellene mellom matvaregruppene er så store at hovedbildet står fast uansett.
Den store forskjellen: hva, ikke hvor
Det viktigste budskapet fra forskningen er at hva du spiser betyr langt mer enn hvor det kom fra. Transport står typisk for under 10 prosent av matens klimaavtrykk. Den store forskjellen ligger mellom matvaregruppene – og særlig mellom rødt kjøtt og planter.
| Matvare | Ca. kg CO₂e per kg mat |
|---|---|
| Storfekjøtt | ca. 60 |
| Lam | ca. 24 |
| Ost | ca. 21 |
| Svin | ca. 7 |
| Kylling | ca. 6 |
| Fisk (oppdrett) | ca. 5 |
| Egg | ca. 4,5 |
| Ris | ca. 4 |
| Belgvekster (linser, bønner) | ca. 0,9 |
| Grønnsaker / rotgrønnsaker | ca. 0,4–0,5 |
Storfe ligger nesten 70 ganger høyere enn belgvekster per kilo. Det skyldes metan fra drøvtygging, stor arealbruk og mye fôr. Mer om dette i kjøttproduksjon og klima og landbruk og matproduksjon.
Det er verdt å forstå hvorfor rødt kjøtt skiller seg så kraftig ut. Storfe og lam er drøvtyggere, og fordøyelsen deres produserer metan – en klimagass som varmer mange ganger sterkere enn CO₂ på kort sikt. I tillegg krever kjøttproduksjon mye areal og fôr: dyret må spise mange kilo plantemat for å produsere ett kilo kjøtt, og avskoging for å skaffe beite- og fôrareal forsterker avtrykket ytterligere. Planter, derimot, kan spises direkte uten dette mellomleddet. Det er denne «omveien» gjennom dyret som gjør forskjellen så stor. Mer om metan i metan – en kraftig klimagass.
De mest effektive matvalgene
- Kutt eller reduser rødt kjøtt (storfe, lam) – det desidert største enkelttiltaket på tallerkenen.
- Bytt til kylling, fisk, egg eller planter der du før spiste rødt kjøtt – selv et bytte til kylling kutter avtrykket kraftig.
- Spis mer belgvekster og grønnsaker – lavest avtrykk, og billig.
- Kast mindre mat – matsvinn er «rene» utslipp uten noen nytte. Rundt en tredel av all mat går til spille globalt.
Hvor mye kan du spare?
En person som går fra et kjøtt-tungt til et hovedsakelig plantebasert kosthold kan kutte rundt 0,5–0,8 tonn CO₂e i året. Du trenger ikke bli veganer: selv det å erstatte storfe med kylling og planter et par dager i uka monner. Regn på det i kjøttkalkulatoren.
De overvurderte matvalgene
- Lokalmat «for klimaet» – transport er en liten del. Importerte linser slår norsk storfe med god margin. Lokalt kan ha andre fordeler, men ikke store klimakutt.
- «Naturlig» eller dyre «grønne» merkevarer – sier lite om klimaavtrykket; se på matvaregruppen i stedet.
- Å fokusere på emballasje – emballasje er som regel en liten del av matens avtrykk sammenlignet med selve innholdet.
Vi går grundigere gjennom slike misforståelser i klimatiltak som overvurderes.
Noen viktige nyanser
Sesong og drivhus
Grønnsaker er nesten alltid klimavennlige – men ferske grønnsaker dyrket i oppvarmede drivhus utenom sesong, eller fløyet inn med fly, kan ha vesentlig høyere avtrykk. Velg sesongens grønnsaker når du kan, men ikke la det stoppe deg fra å spise mer plantebasert. Selv et drivhusdyrket grønnsaksmåltid har som regel et lavere avtrykk enn et måltid med storfe.
Erstatningsprodukter og «plantekjøtt»
Plantebaserte alternativer til kjøtt og melk – havredrikk, bønneburgere og lignende – har gjennomgående et langt lavere klimaavtrykk enn produktene de erstatter, selv om de er bearbeidet. De er ikke nødvendige for å spise klimavennlig – belgvekster og grønnsaker gjør jobben billigere – men de kan gjøre overgangen enklere for den som er vant til kjøtt. Avtrykket avhenger av produktet, men ligger som regel godt under animalske alternativer.
Norsk landbruk og beite
Noe norsk husdyrhold skjer på utmarksbeite som vanskelig kan brukes til annen matproduksjon, og dyrene utnytter gress mennesker ikke kan spise. Det nyanserer bildet noe, men endrer ikke hovedkonklusjonen: rødt kjøtt har høyt klimaavtrykk, og mindre av det er bra for klimaet. Selv det «beste» storfekjøttet har et avtrykk langt over plantemat, fordi metanutslippet fra drøvtyggingen er der uansett hva dyret beiter på.
Matsvinn: utslipp uten nytte
En tredel av all mat som produseres i verden, kastes. Det betyr at alle utslippene fra å dyrke, transportere, kjøle og tilberede maten er sluppet ut helt forgjeves. For en husholdning er matsvinn ofte en av de enkleste postene å kutte uten å gi opp noe som helst: bedre planlegging, riktig oppbevaring og å bruke restene. Spesielt galt er det å kaste kjøtt, siden det har det høyeste avtrykket per kilo. Å kaste mindre er dermed et «gratis» klimatiltak – du sparer både utslipp og penger.
Meieriprodukter og ost
Ost overrasker mange: med rundt 21 kg CO₂e per kilo ligger den høyt, fordi det går mye melk – og dermed mye ku – med på å lage ett kilo ost. Melk og meieriprodukter har et lavere avtrykk per kilo enn kjøtt, men spises i store mengder. Man trenger ikke kutte alt, men å være bevisst på mengden meieri, særlig ost, er en del av bildet for den som vil redusere avtrykket fra dyrebaserte produkter.
Praktiske grep som monner
- Innfør faste kjøttfrie dager – enkelt å holde, og kutter raskt.
- Bytt storfe mot kylling, fisk eller planter i hverdagsrettene.
- La belgvekster bli en hovedingrediens, ikke bare tilbehør.
- Planlegg innkjøp for å kaste mindre – et gratis klimakutt.
Du trenger verken å bli veganer eller telle gram. De fleste gevinstene kommer av å flytte tyngdepunktet i kostholdet bort fra rødt kjøtt og over mot planter, fjærkre og fisk – og av å kaste mindre.
Hva med proteiner og næring?
En vanlig bekymring er om et mer plantebasert kosthold gir nok protein og næring. For de aller fleste er svaret ja: belgvekster, korn, egg, meieri, fisk og fjærkre dekker proteinbehovet godt, og et variert plantebasert kosthold er fullverdig. Man trenger ikke kutte alt animalsk for å oppnå store klimakutt – det er mengden rødt kjøtt som er nøkkelen. Den som er usikker på næringsstoffer, kan holde seg til et fleksibelt kosthold med mindre kjøtt og mer planter, og fortsatt ta det meste av klimagevinsten. Klima og et sunt, variert kosthold er sjelden i konflikt.
Hvor mat plasserer seg i totalbildet
Kosthold er et av de fire store fotavtrykksområdene, sammen med transport, bolig og forbruk. For mange nordmenn er det enklere å endre kostholdet gradvis enn å droppe bilen eller la være å fly. Det gjør mat til et godt sted å begynne. Se hvordan det henger sammen med resten i de mest effektive tiltakene og den samlede rangeringen i effektive vs. symbolske tiltak.
Helse og klima trekker samme vei
En grunn til at kostholdsendringer er blant de mest takknemlige klimatiltakene, er at de ofte sammenfaller med kostråd for god helse. Helsemyndighetene anbefaler mindre rødt og bearbeidet kjøtt og mer grønnsaker, belgvekster, fisk og fullkorn – nesten det samme som gir lavest klimaavtrykk. Det betyr at den som legger om mot et mer plantebasert kosthold, gjerne får to gevinster på én gang. Få andre klimatiltak har en så tydelig dobbel bunnlinje, og det gjør terskelen for å begynne lavere enn man skulle tro.
Oppsummert
Det mest effektive du gjør på tallerkenen er å spise mindre rødt kjøtt og mer planter – og å kaste mindre mat. Glem «food miles» som hovedsak; det er matvaregruppen som avgjør. Du trenger ikke være perfekt – det er retningen og mengdene som teller, ikke at hvert måltid er optimalt. Begynn med å se på ditt eget kosthold i kjøttkalkulatoren og hele fotavtrykket i klimakalkulatoren.