Norges klimagassutslipp i tall

Hvor mye slipper Norge egentlig ut, og hvor kommer utslippene fra? Spørsmålet høres enkelt ut, men svaret avhenger helt av hva man teller med. De offisielle norske tallene omfatter utslippene som skjer innenfor landets grenser – rundt 48–49 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (Mt CO₂e) i året. Det er disse tallene Norge rapporterer under FNs klimakonvensjon, og det er dem vi går gjennom her. Utslippene som oppstår når norsk olje og gass brennes i utlandet, kommer i tillegg, og dem ser vi nærmere på i artikkelen om norsk olje- og gasseksport.

De samlede tallene

Ifølge Statistisk sentralbyrå og Miljødirektoratet slapp Norge ut omkring 48,9 millioner tonn CO₂e i 2022. Det er en nedgang på rundt 4,6 prosent fra toppåret rundt 2007 og om lag 9 prosent under nivået i 1990, som er referanseåret for de fleste klimamål. Reduksjonen er reell, men beskjeden – og den kom sent. Gjennom 1990- og 2000-tallet steg utslippene, blant annet fordi olje- og gassvirksomheten på sokkelen vokste kraftig.

Hvordan utslippene har utviklet seg siden 1990

For å forstå hvor Norge står, må man kjenne historien. I 1990 – referanseåret for nesten alle klimamål – lå norske utslipp på rundt 51 millioner tonn. Deretter steg de gjennom 1990- og 2000-tallet, drevet av kraftig vekst i olje- og gassvirksomheten på sokkelen og økende veitrafikk. Toppen kom rundt 2007. Først det siste tiåret har kurven begynt å peke nedover for alvor, blant annet på grunn av elbilpolitikken, overgang til biodrivstoff og enkelte industritiltak.

Det er verdt å merke seg at nedgangen har vært beskjeden sammenlignet med mange EU-land. Forklaringen er paradoksal: fordi Norge allerede i 1990 hadde nesten utslippsfri kraftproduksjon basert på vannkraft, hadde vi ikke det «enkle» kuttet som andre land kunne hente ut ved å fase ut kullkraft. De landene som startet med skitten strøm, kunne kutte mye bare ved å bytte energikilde – et grep Norge tok for over hundre år siden. Vårt gjenværende utslipp sitter derfor i sektorer som er vanskeligere å avkarbonisere: olje- og gassutvinning, tungindustri, transport og jordbruk.

Utslipp fordelt på sektor

Det mest oppsiktsvekkende ved norsk utslippsregnskap er hvor stor andel energiproduksjon utgjør – ikke til eget bruk, men for eksport. Selve utvinningen av olje og gass (gassturbiner, fakling, prosessutslipp) er den enkeltstørste kilden. Tabellen under viser en grov fordeling på de viktigste sektorene.

Avrundede anslag basert på SSB/Miljødirektoratets utslippsregnskap. Summen kan avvike fra 100 % på grunn av avrunding og sektorinndeling.

Olje og gass dominerer

At selve utvinningen står for rundt en firedel av innenlandske utslipp, overrasker mange. Forklaringen er at det kreves mye energi å pumpe opp og prosessere petroleum, og denne energien kommer i stor grad fra gassturbiner på plattformene. Derfor henger Norges utslippsbane tett sammen med aktiviteten på sokkelen. Elektrifisering av plattformer med kraft fra land kan kutte disse utslippene, men er omstridt fordi det legger beslag på ren kraft som kunne brukt andre steder. Bakgrunnen for at fossil energi varmer planeten finner du i artikkelen om fossile brensler.

Industrien: tungt, men renere enn de fleste

Norsk industri – aluminium, ferrolegeringer, sement, gjødsel – står for om lag en firedel av utslippene. Samtidig er mye av denne industrien blant de mest energieffektive i verden, blant annet fordi den har tilgang på ren vannkraft. Det gjør at utslippene per tonn produsert vare ofte er lavere enn for tilsvarende industri i land som bruker kull. De vanskeligste utslippene her er prosessutslipp: CO₂ som frigjøres fra selve den kjemiske prosessen, ikke fra energibruk. Disse kan i mange tilfeller bare fjernes med karbonfangst og -lagring.

Transport: der enkeltpersoner merker det

Veitrafikk står for rundt 17 prosent. Her har Norge sett en tydelig effekt av elbilpolitikken: utslippene fra personbiler faller selv om bilparken vokser, fordi en stadig større andel nye biler er elektriske. Du kan lese mer om dette i artikkelen om elbil-suksessen og om hvorfor en elbil faktisk er bedre for klimaet i elbil vs. bensinbil. Tungtransport, skip og anleggsmaskiner er vanskeligere å elektrifisere og utgjør en voksende andel av det som gjenstår.

Jordbruk: små tall, store følelser

Jordbruket står for rundt 9 prosent av utslippene, hovedsakelig metan fra drøvtyggere og lystgass fra gjødsel. Dette er utslipp som er teknisk vanskelige å fjerne helt, fordi de henger sammen med biologi. Du kan ikke uten videre fjerne metanutslippet fra en ku slik du kan elektrifisere en bil. Samtidig handler debatten her like mye om matsikkerhet, selvforsyning og distriktspolitikk som om klima. Et kutt i norsk kjøttproduksjon kan i verste fall bare flytte produksjonen – og utslippene – til utlandet, samtidig som beitedyr også har en rolle i å holde kulturlandskapet åpent. Sammenhengen mellom mat og utslipp er nærmere forklart under kjøttproduksjon, og hva ulike kostholdsvalg betyr, kan du regne på i kjøttkalkulatoren.

Utslipp per innbygger: et annet bilde

Den lave andelen av globale utslipp skyldes mest at Norge er et lite land. Måler man i stedet per innbygger, ligger Norge klart over verdensgjennomsnittet. En nordmann står for rundt 8–9 tonn CO₂e i året fra innenlandske kilder, mot et globalt snitt på omkring 6 tonn. Dette tallet blir enda høyere hvis vi tar med forbruksbaserte utslipp. Det forteller noe viktig: selv om Norge er en liten brikke i det globale regnskapet, er vi blant landene med høyest utslipp per hode – og det gjør det vanskelig å peke på andre land som «verstingene» mens vi selv ligger i toppsjiktet per person.

Hvordan Norge sammenlignet med naboland

Sammenligner man med våre nærmeste naboer, kommer Norges petroleumsbaserte utslipp tydelig fram. Sverige, som har mye vannkraft og kjernekraft, har lavere utslipp per innbygger til tross for en større befolkning. Norges «problem» er ikke strømmen – den er allerede ren – men kombinasjonen av en stor, energikrevende petroleumssektor og høy materiell levestandard med mye transport, fly og forbruk.

Grove anslag; tallene varierer mellom kilder og om forbruksbaserte utslipp tas med.

Hva tallene ikke viser

To viktige forbehold. For det første teller det offisielle regnskapet bare utslipp på norsk jord. Klimaavtrykket fra alt vi importerer – klær, elektronikk, biler, mat – bokføres i produsentlandet. Regner man med forbruksbaserte utslipp, blir det norske fotavtrykket per innbygger betydelig høyere. For det andre kommer som nevnt utslippene fra brenning av eksportert olje og gass i tillegg, og de er størrelsesordener større enn alt vi slipper ut hjemme. Vil du sette dine egne tall i sammenheng, kan du bruke klimakalkulatorene våre.