Metan – en kraftig klimagass

Metan (CH₄) er den nest viktigste menneskeskapte klimagassen etter CO₂. Den varmer rundt 28–30 ganger sterkere enn CO₂ over hundre år, og enda kraftigere på kort sikt, men brytes til gjengjeld ned i løpet av cirka et tiår. Denne kombinasjonen gjør metan til et av de mest interessante målene for raske klimakutt: fordi den forsvinner fort, gir reduserte metanutslipp merkbar effekt på oppvarmingstakten innen få tiår.

Hvorfor er metan så potent?

Metan absorberer varmestråling svært effektivt, og molekyl for molekyl fanger den langt mer varme enn CO₂. Derfor har den et høyt oppvarmingspotensial selv om mengden i atmosfæren er mye mindre. Samtidig er metan en kortlivet gass: den reagerer kjemisk i atmosfæren og brytes ned i løpet av rundt tolv år, blant annet til CO₂ og vann. Dette skiller den fundamentalt fra CO₂, som blir værende i hundrevis av år, slik vi forklarer i artikkelen om CO₂ og karbonkretsløpet.

Tidsperspektivet er viktig når man oppgir metanets styrke. Over 100 år er oppvarmingspotensialet rundt 28–30 ganger CO₂, men måler man over 20 år, er tallet over 80. Begge tallene er riktige – de svarer bare på ulike spørsmål. Du finner en sammenligning av alle klimagassene i artikkelen om klimagassene.

En gass som hoper seg opp – men ikke for alltid

Forskjellen i levetid har en interessant konsekvens for hvordan vi bør tenke om utslipp. CO₂ oppfører seg som karbon vi legger i en stadig voksende haug: hvert tonn legger seg på toppen og blir liggende. Metan, med sin korte levetid, er mer som en strøm – så lenge utslippene holdes konstante, holdes også konsentrasjonen omtrent konstant, og dersom utslippene faller, faller også oppvarmingsbidraget relativt raskt. Det betyr at stabile metanutslipp ikke fortsetter å varme planeten mer og mer slik CO₂ gjør, men også at en økning i metanutslipp gir en rask ekstra oppvarming. Denne dynamikken er en av grunnene til at metan har fått økt oppmerksomhet i klimapolitikken de siste årene.

Hva er forskjellen på CO₂-ekvivalenter for metan?

Når metanutslipp skal regnes inn i et klimaregnskap, gjøres de om til CO₂-ekvivalenter ved hjelp av oppvarmingspotensialet. I praksis betyr det at ett tonn metan teller som rundt 28–30 tonn CO₂ i et regnskap basert på 100 år. Dette er en forenkling, fordi den ikke fanger opp at metan og CO₂ oppfører seg så ulikt over tid. Forskere diskuterer derfor nye måter å regne på som tar bedre høyde for metanets korte levetid. For den vanlige leseren er hovedpoenget å huske at metanets «vekt» i et regnskap avhenger av hvilket tidsperspektiv man velger. En oversikt over hvordan de ulike gassene veies, finner du i artikkelen om klimagassene.

Hvor kommer metanet fra?

Metan har både naturlige og menneskeskapte kilder. Naturlig dannes det i våtmarker, der bakterier bryter ned organisk materiale uten oksygen. De menneskeskapte kildene er imidlertid årsaken til at konsentrasjonen har mer enn doblet seg siden førindustriell tid.

Husdyr og landbruk

Drøvtyggere som storfe og sau produserer metan i fordøyelsen, og slipper det ut hovedsakelig gjennom raping. Dette er grunnen til at kjøttproduksjon, særlig av storfe, har et høyt klimaavtrykk. Også gjødsellagre og rismarker bidrar. Landbruket er gjennomgått nærmere i artikkelen om landbruk og matproduksjon.

Olje, gass og kull

Metan er hovedbestanddelen i naturgass. Ved utvinning, transport og bruk av fossile brensler lekker det metan ut – fra brønner, rør og anlegg. Disse lekkasjene er et stort problem fordi de ofte kan tettes med relativt enkle og lønnsomme tiltak. Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at en betydelig del av metanlekkasjene fra energisektoren kan fjernes med eksisterende teknologi, ofte med netto besparelse.

Avfall

Når organisk avfall brytes ned på søppelfyllinger uten oksygen, dannes det metan. Innsamling av denne deponigassen, samt mindre matsvinn, er effektive tiltak. Matsvinn er også omtalt i artikkelen om landbruk og mat.

Hvorfor metankutt gir rask effekt

Fordi metan brytes ned så fort, slutter det å varme kort tid etter at utslippene stopper. Det betyr at å redusere metanutslipp er en av de raskeste måtene å bremse oppvarmingstakten på de neste tiårene. Mange land, inkludert Norge, har sluttet seg til den internasjonale metanforpliktelsen (Global Methane Pledge), som tar sikte på å kutte de globale metanutslippene med minst 30 prosent innen 2030 sammenlignet med 2020.

Hvor mye har metanet økt?

Konsentrasjonen av metan i atmosfæren har mer enn doblet seg siden førindustriell tid, og den fortsetter å stige. Etter en periode der veksten flatet noe ut rundt årtusenskiftet, har metannivåene økt raskere igjen de siste årene. Forskerne er ikke helt sikre på hvorfor – det kan henge sammen med utslipp fra både våtmarker, landbruk og fossil energi, og kanskje endringer i hvor effektivt atmosfæren bryter metanet ned. At det fortsatt er noe usikkerhet rundt enkelte kilder, er et eksempel på at klimaforskningen stadig forfines. Hovedbildet er likevel tydelig: menneskelig aktivitet har løftet metannivåene langt over det naturlige.

Metan i et nøkternt perspektiv

Det er viktig å understreke at metankutt ikke erstatter CO₂-kutt. Fordi CO₂ hoper seg opp og blir værende så lenge, er det fortsatt den avgjørende faktoren for klimaet på lang sikt. Men metan gir oss en sjelden mulighet til å kjøpe tid: raske kutt kan dempe oppvarmingen på kort sikt mens vi jobber med de tyngre, langsiktige CO₂-kuttene. De fleste forskere mener derfor at vi bør gjøre begge deler parallelt.

For Norges del er landbruket den største metankilden, mens olje- og gassvirksomheten bidrar med lekkasjer både hjemme og i forbindelse med eksporten. Du finner de norske tallene i artikkelen om Norges klimagassutslipp, og du kan se hvor mye kostholdet ditt betyr med kjøttkalkulatoren.

Oppsummert er metan en gass som fortjener oppmerksomhet av to grunner. For det første varmer den kraftig, slik at selv moderate utslipp har stor virkning. For det andre er den kortlivet, slik at kutt gir rask gevinst. Det gjør metan til et av de mest kostnadseffektive områdene for klimahandling – og et godt eksempel på at ikke alle klimagasser bør behandles likt. Samtidig er det avgjørende å holde fast ved at den langsiktige løsningen fortsatt handler om å redusere utslippene av CO₂. En balansert klimapolitikk tar tak i begge deler, og rangeringen av hva som monner mest, finner du i artikkelen om de mest effektive klimatiltakene.