«Klimaet har alltid endret seg – istider har kommet og gått lenge før mennesket fantes, så hvorfor skylde på oss nå?» Dette er kanskje den vanligste klimamyten, og den har et solid faktagrunnlag: jordas klima har svingt dramatisk gjennom historien. Det myten overser, er at akkurat det at klimaet kan endres av naturlige pådrivere, er en sterk grunn til å ta menneskeskapte utslipp på alvor. Tempoet og årsaken bak dagens oppvarming skiller seg klart fra de naturlige svingningene.
Påstanden
Jordas klima har alltid endret seg av naturlige årsaker – istider, varmeperioder og store temperatursvingninger lenge før industrialiseringen. Derfor er dagens oppvarming trolig også bare en naturlig svingning, ikke noe vi har skyld i.
Kjernen av sannhet
Det stemmer at klimaet har variert kraftig. De siste 2,6 millioner årene har jorda vekslet mellom istider og varmere mellomistider omtrent hvert 100 000. år, drevet av små, forutsigbare endringer i jordas bane rundt sola – de såkalte Milankovitch-syklusene. Lenger tilbake har planeten vært både tropisk varm og nesten helt frossen. Klimaet er med andre ord ikke statisk, og det skal vi ta på alvor.
Men nettopp her snur argumentet seg: når vi vet at klimaet reagerer følsomt på endringer i pådrivere som CO₂-nivå og solinnstråling, blir det vanskelig å hevde at en rask, kraftig økning i CO₂ ikke skulle ha noen effekt. Brannetterforskere som finner mange branner med naturlige årsaker, konkluderer ikke med at brannen i går heller ikke kunne være påsatt – de leter etter hva som faktisk forårsaket akkurat denne.
Et viktig poeng er at de store, naturlige svingningene ofte selv ble forsterket av CO₂. Da jorda gikk inn og ut av istidene, var det banesvingningene som ga det første dyttet – men det var den påfølgende endringen i CO₂ og vanndamp som forsterket effekten nok til å flytte hele kloden flere grader. CO₂ var med andre ord en sentral aktør også i fortidens klima, ikke en passiv tilskuer. At fortiden var naturlig styrt, betyr derfor ikke at CO₂ var uten betydning – tvert imot.
Hva forskningen sier
Tidligere klimaendringer ble drevet av naturlige pådrivere som banesvingninger, vulkaner og endringer i CO₂. I dag stiger CO₂ raskere enn på minst flere hundre tusen år, og endringen samsvarer presist med mengden fossilt brensel vi har brent. De naturlige pådriverne som drev tidligere endringer, peker i dag mot avkjøling eller er flate.
Tempoet er det avgjørende
Naturlige klimaskifter tar normalt tusenvis til titusenvis av år. Overgangen fra siste istid til i dag innebar rundt 4–5 graders global oppvarming – men den brukte om lag 10 000 år på det, altså under én tidels grad per århundre. Dagens oppvarming på rundt 1,1–1,2 grader har skjedd på drøyt hundre år, og takten er nå over én grad per århundre. Det er ti til hundre ganger raskere enn de naturlige overgangene myten viser til.
| Endring | Størrelse | Tidsrom | Takt |
|---|---|---|---|
| Slutten på siste istid | ~4–5 °C | ~10 000 år | ~0,05 °C/100 år |
| Dagens oppvarming | ~1,1 °C | ~120 år | ~1 °C/100 år |
Tempoet er ikke et akademisk poeng. Økosystemer, kystsamfunn og landbruk kan tilpasse seg endringer som skjer over årtusener, men sliter når det samme skjer på et par generasjoner. Treslag flytter seg nordover med noen hundre meter til noen få kilometer i året; når klimasonene forskyver seg raskere enn det, blir artene hengende etter. Det samme gjelder korallrev, fjellarter og insekter. Det er ikke selve endringen som er ny i jordas historie, men hastigheten – og det er hastigheten som avgjør hvor godt naturen og samfunnet rekker å tilpasse seg.
Hva driver oppvarmingen i dag?
De naturlige pådriverne som forklarte tidligere endringer, kan ikke forklare den nåværende. Solaktiviteten har vært flat eller svakt fallende siden 1980-tallet. Vi er strengt tatt i en fase av Milankovitch-syklusene som svært langsomt trekker mot en ny istid. Vulkansk aktivitet har ikke endret seg systematisk. Det som har endret seg dramatisk, er atmosfærens CO₂-innhold – fra rundt 280 ppm før industrialiseringen til over 420 ppm i dag – og vi kan måle gjennom karbonisotoper at dette ekstra karbonet kommer fra fossile kilder. Mer om dette i hvordan vi vet at oppvarmingen er menneskeskapt.
«Det var jo varmere i middelalderen»
En vanlig oppfølger til myten peker på den varme middelalderperioden eller den lille istiden som bevis på at naturen styrer alt. Men disse periodene var i hovedsak regionale – tydeligst rundt Nord-Atlanteren – og de slo ikke ut samtidig over hele kloden slik dagens oppvarming gjør. Rekonstruksjoner som samler data fra hele planeten, viser at den globale gjennomsnittstemperaturen i dag er høyere enn på minst de siste par tusen årene, og at oppvarmingen er usedvanlig synkron over kontinentene. Mer om dette i myten «det var varmere i middelalderen».
Kort oppsummert
- Ja, klimaet har endret seg før – men alltid med en fysisk årsak.
- I dag er den dominerende årsaken menneskeskapte utslipp av CO₂ og andre klimagasser.
- Dagens oppvarming går 10–100 ganger raskere enn naturlige overganger.
- De naturlige pådriverne peker nå mot avkjøling, ikke oppvarming.
At klimaet er følsomt for endringer i pådrivere, er altså ikke et argument mot menneskeskapt oppvarming – det er selve grunnen til at utslippene våre betyr noe.